Livet på gata har gitt Janne Bøhmer Killingstad tøffe opplevelser og mange nedlatende blikk. Nå er hun snart klar for å bruke erfaringene sine i et helt spesielt byguide-tilbud.

Et steinkast fra Youngstorget i fjerde og siste etasje, ligger et lite lokale med pappesker stablet opp langs hvite vegger.

I eskene ligger det utstyr som kan redde liv og forhindre sykdom. Rene sprøyter, filter og Nalokson nesespray kan bety forskjell på liv og død. Det vet Janne Bøhmer Killingstad. Hun sitter midt i rommet ved møtebordet.

– Vi deler ut utstyr på gata. Hvis du snur deg rundt og ser i hyllene, så ser du at alt er bare brukerutstyr. Det er skadereduksjon som foreningen holder på med. De får utdelt Nalokson etter et lite kurs, og det er veldig viktig å få ut til brukerne. Det blir kalt kameratredning. Du kan redde din beste venn eller hvem som helst, som har tatt en overdose. Det er om å gjøre og ha det i vesken sin og ikke la det ligge i en skuff, sier Janne med en rolig stemme.

Janne var bruker av amfetamin i 20-årene. Først da hun var 29 år begynte hun å ruse seg på heroin. Hennes daværende kjæreste, nåværende ektemann, skjermet henne fra gatelivet en god stund.

Men etter noen år begynte også Killingstad å vanke nede på «Plata» ved Jernbanetorget. «Plata» var Oslos store samlingssted for rusmiddelbrukere frem til 2011.

Der lå også den kjærkomne kiosken, Totobua.

Der ble det kjøpt softis og Cuba. Sølvpapiret som omfavnet den deilige sjokoladen, var nemlig perfekt å bruke når man skulle røyke heroin.

– Når de reiv den bua, så fant de faktisk både heroin og rohypnol inni veggene, så det spørs om det ikke vare noe mer enn bare softis og Cuba som gikk over disken der.

Janne har kjent på oppturer og nedturer. Kanskje noe mer enn hvermannsen. Nå vil hun, sammen med flere, fortelle sin historie gjennom en utradisjonell byvandring gjennom Oslos gater.

Historier fra gatenære liv

I juni mottok Foreningen for human narkotikapolitikk en gavesjekk på 1,14 millioner fra Stiftelsen DAM til å starte opp prosjektet Gatestemmer.

Gjennom prosjektet skal personer fra gatemiljøet i Oslo bruke egne erfaringer til å gi deltakerne på vandringen et skråblikk på hovedstaden.

– En viktig del av prosjektet er å formidle deler av byen og det livet som foregår i byen, som man nødvendigvis ikke ser.

Det sier Tonje Jevari som er prosjektleder for Gatestemmer.

Guidene vil bli honorert for hvert oppdrag og jobber når de har kapasitet, forteller Jevari.

Men dersom du mottar økonomisk sosialhjelp, risikerer man at honorar blir trukket fra støtten, som vil si at du går i null.

– Det er et politisk mantra at det skal lønne seg å jobbe. Men på det her nivået, hvis du får sosial stønad, så lønner det seg faktisk ikke å jobbe fordi du trekkes tilsvarene. Det blir fryktelig urettferdig. Det er noe med å gi muligheten til å klatre litt. Du kommer deg aldri noen plass om du ikke har muligheten til å tjene lite grann.

Verdifull kunnskap

Statistikk fra NIBR-rapporten som kom i juni 2021 viser at antall bostedsløse har gått ned med 46 % siden undersøkelsen startet i 1996.

Men fortsatt er det mange som lever sine liv på gata. De sover ute under åpen himmel - når det regner, blåser og snør - ikke fordi de vil, men fordi de ikke har andre steder å oppholde seg.

Mange av dem har også en hverdag som er sterkt preget av rusmiddelbruk. Denne gruppen havner ofte utenfor arbeidslivet.

Men de sitter utvilsomt på verdifull kunnskap, mener Jevari.

– Det å se hvilke konsekvenser systemet vårt har på de som lever akkurat litt utover det vanlige eller normale, er kjempeviktig.

Ideen til prosjektet kom etter en studietur til Gadens Stemmer i København.

I vårt nordiske naboland tilbys byvandringringer, kanalturer og foredrag holdt av mennesker i gatemiljøet i hele fem byer: København, Odense, Esbjerg, Vejle og Aalborg.

Og der har erfaringene vært gode.

Gått byvandringer i ti år

Guide- og nettverkskoordinator i Gadens Stemmer, Jesper Bruun-Givskud, forteller at virksomheten bidrar til å øke forståelsen i samfunnet både blant politikere og folk flest. Og det har de gjort i ti år.

Bruun-Givskud sier at Gadens Stemmer fyller mange funksjoner.

Guidene får igjen en inntekt, blir en del av en arbeidsplass hvor kommunikasjon er viktig og man tar del i et større fellesskap.

– Vi prøver med andre ord å gi dem innsikt og lære dem om demokrati på en arbeidsplass.

I tillegg er det noen som er avhengig av at de stiller opp. Det stilles krav til hver enkelt.

– Ved at vi stiller krav, ligger det også en forventning. Og da forventer vi også at du kan leve opp til det.

Bruun-Givskud forteller at guidene har en indre motivasjon til å stille opp og formidle om livet sitt. De har et ansvar og får en rolle i samfunnet som gir både mestring og glede.