– Ser på oss som aper i bur

Livet på gata har gitt Janne Bøhmer Killingstad tøffe opplevelser og mange nedlatende blikk. Nå er hun snart klar for å bruke erfaringene sine i et helt spesielt byguide-tilbud.

Et steinkast fra Youngstorget i fjerde og siste etasje, ligger et lite lokale med pappesker stablet opp langs hvite vegger.

I eskene ligger det utstyr som kan redde liv og forhindre sykdom. Rene sprøyter, filter og Nalokson nesespray kan bety forskjell på liv og død. Det vet Janne Bøhmer Killingstad. Hun sitter midt i rommet ved møtebordet.

– Vi deler ut utstyr på gata. Hvis du snur deg rundt og ser i hyllene, så ser du at alt er bare brukerutstyr. Det er skadereduksjon som foreningen holder på med. De får utdelt Nalokson etter et lite kurs, og det er veldig viktig å få ut til brukerne. Det blir kalt kameratredning. Du kan redde din beste venn eller hvem som helst, som har tatt en overdose. Det er om å gjøre og ha det i vesken sin og ikke la det ligge i en skuff, sier Janne med en rolig stemme.

FULLT: I det lille, lyse lokalet som er kombinert lager- og møterom, skal det snart komme enda flere hyller for å få plass til alt brukerutstyret som foreningen deler ut. Foto: Marie Staberg

FULLT: I det lille, lyse lokalet som er kombinert lager- og møterom, skal det snart komme enda flere hyller for å få plass til alt brukerutstyret som foreningen deler ut. Foto: Marie Staberg

Janne var bruker av amfetamin i 20-årene. Først da hun var 29 år begynte hun å ruse seg på heroin. Hennes daværende kjæreste, nåværende ektemann, skjermet henne fra gatelivet en god stund.

Men etter noen år begynte også Killingstad å vanke nede på «Plata» ved Jernbanetorget. «Plata» var Oslos store samlingssted for rusmiddelbrukere frem til 2011.

Der lå også den kjærkomne kiosken, Totobua.

Der ble det kjøpt softis og Cuba. Sølvpapiret som omfavnet den deilige sjokoladen, var nemlig perfekt å bruke når man skulle røyke heroin.

– Når de reiv den bua, så fant de faktisk både heroin og rohypnol inni veggene, så det spørs om det ikke vare noe mer enn bare softis og Cuba som gikk over disken der.

Janne har kjent på oppturer og nedturer. Kanskje noe mer enn hvermannsen. Nå vil hun, sammen med flere, fortelle sin historie gjennom en utradisjonell byvandring gjennom Oslos gater.

Historier fra gatenære liv

I juni mottok Foreningen for human narkotikapolitikk en gavesjekk på 1,14 millioner fra Stiftelsen DAM til å starte opp prosjektet Gatestemmer.

Gjennom prosjektet skal personer fra gatemiljøet i Oslo bruke egne erfaringer til å gi deltakerne på vandringen et skråblikk på hovedstaden.

– En viktig del av prosjektet er å formidle deler av byen og det livet som foregår i byen, som man nødvendigvis ikke ser.

Det sier Tonje Jevari som er prosjektleder for Gatestemmer.

ØKONOMISK SOSIALEHJELP: Tonje Jevari jobber for at fremtidige guider og andre som får økonomisk sosialhjelp skal kunne jobbe uten å bli trukket tilsvarende sum i støtte. Det risikerer man nemlig i dag. Foto: Marie Staberg

ØKONOMISK SOSIALEHJELP: Tonje Jevari jobber for at fremtidige guider og andre som får økonomisk sosialhjelp skal kunne jobbe uten å bli trukket tilsvarende sum i støtte. Det risikerer man nemlig i dag. Foto: Marie Staberg

Guidene vil bli honorert for hvert oppdrag og jobber når de har kapasitet, forteller Jevari.

Men dersom du mottar økonomisk sosialhjelp, risikerer man at honorar blir trukket fra støtten, som vil si at du går i null.

– Det er et politisk mantra at det skal lønne seg å jobbe. Men på det her nivået, hvis du får sosial stønad, så lønner det seg faktisk ikke å jobbe fordi du trekkes tilsvarene. Det blir fryktelig urettferdig. Det er noe med å gi muligheten til å klatre litt. Du kommer deg aldri noen plass om du ikke har muligheten til å tjene lite grann.

Verdifull kunnskap

Statistikk fra NIBR-rapporten som kom i juni 2021 viser at antall bostedsløse har gått ned med 46 % siden undersøkelsen startet i 1996.

Men fortsatt er det mange som lever sine liv på gata. De sover ute under åpen himmel - når det regner, blåser og snør - ikke fordi de vil, men fordi de ikke har andre steder å oppholde seg.

Mange av dem har også en hverdag som er sterkt preget av rusmiddelbruk. Denne gruppen havner ofte utenfor arbeidslivet.

Men de sitter utvilsomt på verdifull kunnskap, mener Jevari.

– Det å se hvilke konsekvenser systemet vårt har på de som lever akkurat litt utover det vanlige eller normale, er kjempeviktig.

Ideen til prosjektet kom etter en studietur til Gadens Stemmer i København.

I vårt nordiske naboland tilbys byvandringringer, kanalturer og foredrag holdt av mennesker i gatemiljøet i hele fem byer: København, Odense, Esbjerg, Vejle og Aalborg.

Og der har erfaringene vært gode.

Gått byvandringer i ti år

Guide- og nettverkskoordinator i Gadens Stemmer, Jesper Bruun-Givskud, forteller at virksomheten bidrar til å øke forståelsen i samfunnet både blant politikere og folk flest. Og det har de gjort i ti år.

Bruun-Givskud sier at Gadens Stemmer fyller mange funksjoner.

Guidene får igjen en inntekt, blir en del av en arbeidsplass hvor kommunikasjon er viktig og man tar del i et større fellesskap.

KRAV: Hos Gadens Stemmer er det ikke et krav at guidene må være rusfrie. Foto: Kim Kjærgård Sørensen

KRAV: Hos Gadens Stemmer er det ikke et krav at guidene må være rusfrie. Foto: Kim Kjærgård Sørensen

– Vi prøver med andre ord å gi dem innsikt og lære dem om demokrati på en arbeidsplass.

I tillegg er det noen som er avhengig av at de stiller opp. Det stilles krav til hver enkelt.

– Ved at vi stiller krav, ligger det også en forventning. Og da forventer vi også at du kan leve opp til det.

Bruun-Givskud forteller at guidene har en indre motivasjon til å stille opp og formidle om livet sitt. De har et ansvar og får en rolle i samfunnet som gir både mestring og glede.

Vil øke kunnskapsnivået

Iført en svart hettejakke med logoen til Foreningen for human narkotikapolitikk klistret på hjertesiden, er Janne klar til å ta fatt på Skammens sti. Dette er en narkotikapolitisk vandring som foreningen har tilbudt i flere år.

Og det er leder av foreningen, Arild Knutsen, som med stor innlevelse forteller om den historiske utviklingen av rusmiljøet og politikken.

Turen starter ved statuen av Kong Carl Johan på Slottsplassen.

Knutsen forteller om den kalde skulderen som styresmaktene tidligere har møtt og enda møter mennesker som lever på gata.

Han forteller om hvordan det gryende rusmiljøet på Nisseberget ved Slottsparken ble jaget bort av politiet med hester, balltre og tåregass på 70-tallet.

Men selv om fortiden er mørk, ser fremtiden lysere ut, mener Knutsen der han står på «Plata».

– Vi begynner å få en endring i holdninger. Det gjenspeiles i institusjonene våre. Hele rettsapparatet har uttalt at staff og bruk av rusmidler er totalt meningsløst. Det går fra at vi må straffe, jage og plage folk som bruker alternative rusmidler, til det beste for samfunnet, til at hele samfunnet begynner å få sympati for hvordan du egentlig har det, og lytte til deg; hva skal vi gjøre for at du skal få det godt i livet?

JAGET: Arild Knutsen forteller om hvordan rusmiljøet i femti år har blitt jaget fra Nisseberget, ned til "Plata" og bort til Brugata, som har blitt det nye store samlingsstedet. Foto: Marie Staberg

JAGET: Arild Knutsen forteller om hvordan rusmiljøet i femti år har blitt jaget fra Nisseberget, ned til "Plata" og bort til Brugata, som har blitt det nye store samlingsstedet. Foto: Marie Staberg

– Jeg er så glad for at jeg har overlevd til å leve til den tiden her. Om jeg hadde død for fire, fem år siden av mine rusutfordringer hadde jeg gått glipp av å se en endring i vårt samfunn, som vi ikke en gang turte å tro på.

– Men du er jo med på endringen Arild, sier Janne

– Jaja. Vi er med på endringen Janne, svarer Knutsen.

Arild Knutsen har mottatt flere priser for sitt ruspolitiske engasjement. Noen av prisene henger på foreningens lyse vegger i Torggata. Kanskje kommer Knutsen med et par ting som Janne kan nevne i sin vandring.

Janne er i alle fall klar til å suge til seg kunnskap. Hun balanserer kaffekoppen nederst på notatblokken i venstre hånd. Med en penn og sigarett i høyre hånd, skribler hun ned et par ord.

Snart er det Janne sin tur til å formidle. Og hennes vandring starter nemlig på «Plata». Der har hun tilbragt mye tid.

– Jeg håper at noen har lyst til å høre på. Jeg mener informasjon og fakta gir mer trygghet og minsker stigmatisering og utenforskap. Det mener jeg bestemt. Jo mer man vet om noe, jo tryggere føler man seg.

Med sin vandring ønsker hun å bidra til økt forståelse i samfunnet. Hun legger heller ikke skjul på at hun ønsker endring innenfor ruspolitikken.

– Jeg føler at stigmatiseringen har blitt mindre etter hvert, men det er fremdeles noen som står og ser på oss som aper i bur. Men jeg tror at de fleste ikke bryr seg om det. De har nok med sitt; å ordne seg neste dose er det som står i hodet på de fleste.

– Vi er helt vanlige mennesker med en sykdom. Det mener jeg helt bestemt at det er. Vi fortjener hjelp istedenfor straff.

– Aldri hørt om

 – Jeg tenker at dette er spennende og nesten litt innovativt. Jeg har aldri hørt om en sånn type måte å tenke brukerkunnskap og kanskje til og med redusere stigma.

Det sier førsteamanuensis ved OsloMet Ragnhild Fugletveit. Fugletveit mener at prosjektet er et betimelig og viktig bidrag når det gjelder å tenke nytt.

BYVANDRING: Ragnhild Fuglestveit vil mer enn gjerne bli med på en byvandring med Gatestemmer og er spent på hvordan prosjektet utvikler seg. Foto: Høgskolen i Østfold.

BYVANDRING: Ragnhild Fuglestveit vil mer enn gjerne bli med på en byvandring med Gatestemmer og er spent på hvordan prosjektet utvikler seg. Foto: Høgskolen i Østfold.

– Man kan håpe at prosjektet bidrar til nyttig og praktisk kunnskap som gjør at man får et større fokus på levekår.

Fugletveit har tidligere forsket på hva som er viktig for at mennesker med rusproblemer kan bli stabile arbeidstakere.

– Det å bli sett, få en rolle, egen inntekt og være en del av samfunnet igjen er så viktig.

– Mye forskning viser at arbeid og aktivitet skaper relasjoner, aktivitet i hverdagen, og det skaper også en struktur. Du står opp og har en plan for dagen. Du går ut døren og slipper å bli sittende passiv hjemme.

Og akkurat det blir neppe Janne å gjøre. Hun er klar for å formidle kunnskap om livet tett på gata.

– Jeg tror det blir kult å være guide. Jeg håper noen melder seg på turen min liksom, sier Janne.